Hvordan setter vi grenser for besøk etter fødselen?
Hvordan setter vi grenser for besøk etter fødselen?
Bestem gjerne før fødselen at dere ikke lover bort besøk de første dagene. Når barnet er kommet, kan dere spørre dere selv hva dere faktisk orker. Det er lov å takke ja, si nei eller ombestemme seg. Partneren eller en annen nær person kan ta telefonene og gi beskjed videre, så den som nettopp har født slipper å være vertskap og informasjonskontor.
Det er en spesiell ting som skjer etter en fødsel: Alle spør etter babyen. Hvordan sover babyen? Når får vi komme? Kan vi holde? Og midt i alle de hyggelige meldingene sitter det et menneske som også nettopp har vært gjennom noe stort. Jeg vil gjerne flytte litt av oppmerksomheten dit. Hvordan har mamma det? Har hun fått sove? Spise? Dusje? Har hun lyst på besøk, eller sier hun ja fordi det føles vanskelig å si noe annet?
Partner, du kan være dørvakt
Jeg kaller denne rollen «dørvakt». Ikke fordi du skal holde alle ute. Fordi du kan passe på at hun får være menneske før hun må være vertinne.
Det kan høres slik ut:
«Vi gir beskjed når vi er klare for besøk.»
«Hun hviler nå. Jeg ringer tilbake.»
«Takk for at dere tenker på oss. Hvis dere vil hjelpe, hadde middag vært helt fantastisk.»
Og du som nettopp har født, trenger ikke skrive en høflig begrunnelse hver gang. «Ikke i dag» er en hel setning. Hvis du har lyst på selskap, skal du selvsagt få det også. Poenget er at det skal være deres valg.
Spør en gang til før du inviterer
Hvis hun sier «det går fint», men virker helt tom for krefter, kan du spørre: «Mener du at det passer, eller skal vi ta det en annen dag?» Ikke gjett hva hun vil. Gi henne en enkel mulighet til å velge på nytt.
Dere kan også avtale et lite tegn på forhånd. Et blikk eller en setning som betyr «nå trenger vi at besøket går». Det kan være overraskende vanskelig å finne ordene når man er trøtt, sår og forsøker å bli kjent med et nytt menneske.
Ro er også en del av omsorgen
Hvordan dere får til det, vil se forskjellig ut fra familie til familie.
Hvis du kjenner deg nedstemt over tid, blir overveldet på en måte som ikke slipper taket, eller er bekymret for hvordan du har det, si det til jordmor, helsesykepleier eller lege. . Å beskytte roen hjemme og å be om faglig hjelp kan godt være to deler av samme omsorg.
Prøv å spørre hverandre: Hvem gir oss ro? Hva slags hjelp hadde faktisk vært nyttig? Kanskje er svaret et varmt måltid på døren. Kanskje er det en kort prat med noen dere er trygge på. Dere kan ta imot hjelp uten å ta imot alle besøk samtidig.
I Grunnkurset vårt snakker vi mer om hvordan dere kan kommunisere om besøk, avlastning og behovene til den som nettopp har født. Det er en samtale det er fint å begynne på før dere står i de første dagene hjemme.
Av Karoline Evandt-Röndahl, coach og student i klinisk hypnoterapi.
Kilder:
Helsenorge skriver om oppfølgingen av mor, partner og barn etter hjemkomst og hvilke tilbud som finnes dersom dere trenger støtte (kilde: https://www.helsenorge.no/etter-fodsel/oppfolging-etter-hjemkomst)
Helsedirektoratets barselretningslinje beskriver at mor og barn trenger ro, omsorg og støtte i den første tiden hjemme (kilde: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen/Nytt%20liv%20og%20trygg%20barseltid%20for%20familien%20%E2%80%93%20Nasjonal%20faglig%20retningslinje%20%28fullversjon%29.pdf?download=false)
Helsenorge anbefaler kontakt med helsepersonell ved mistanke om fødselsdepresjon (kilde: https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/fodselsdepresjon/)
